Prosjektarbeid i skolen

Etter å ha jobbet i skolen i mange år har jeg vært med på utallige prosjekter, trodde jeg. Etter å ha sett nærmere på prosjektadministrative metoder i forbindelse med studie på BI "Ledelse i skolen" har det gått opp for meg at de fleste av disse prosjektene i grunnen er arbeidsoppgaver hvor grunnleggende prinsipper for prosjektarbeid ikke har vært tatt i bruk. Mange av oppgavene vi har gjort har blitt godt gjennomført og gitt vellykkede resultater. Jeg lurer likevel på om det ikke enkelte ganger kunne vært en god ide og anvendt metode slik den blir definert som fagdisiplin.

På vår skole, som så mange andre, skal læringsplatformen It`s learning (klikk her for mer om It`s learning) nå tas i bruk. Innføringen byr på store utfordringer. Lærerne skal motiveres til å ta det nye arbeidsverktøyet i bruk. Samtidig byr det på tekniske utfordringer og lærerne skal ha en del nødvendige forkunnskaper innen bruk av IKT for å kunne ta i bruk verktøyet. Kanskje kunne en gjennomtenkt bruk av prosjektmetodikk vært til god nytte her?


Prosjektarbeid kjennetegnes ved fire kriterier (Jessen 2002):

1. Prosjektet er begrunnet i et erkjent behov eller problem.
2. Prosjektet har klare mål.
3. Prosjektet har eller kan gis klare ressursgrenser med hensyn til tid, penger eller personell.
4. Prosjektet har en viss grad av unikhet.

Vil innføringen av It`s learning kunne følge kriteriene som skal til for at det skal kunne defineres som et prosjekt?

1. kriterie (behov)
Å forankre i et erkjent behov eller problem kan være problematisk. Ikke alle lærere ønsker kravet om bruk av digitale verktøy velkommen og ser ikke behovet for å erstatte de systemene som anvendes i dag. Det kan derfor være lurt å bruke tid på å diskutere dette og sikre seg at alle forhåpentligvis erkjenner at dette er nødvendig.
Digitale ferdigheter er en av de frem grunnleggende ferdighetene som vektlegges i Kunnskapsløftet. Det betyr at skolen skal arbeide med å utvikle digitale ferdigheter på lik linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunen skolen ligger i har ambisjoner om å være en foregangskommune innen digital didaktikk. Det er altså et erkjent behov fra vår arbeidsgiver og avgjørende at lærerne "melder seg på det digitale toget" (kommunens handlingplan for Bedre læring).

2. kriterie (mål)
Det langsiktige målet med arbeidet, eller formålet, er bedre læring. Det mer konkrete målet er at alle lærere skal ta læringsverktøyet i bruk. Et tidsperspektiv bør være bestemt. Likeledes kan innføringen innholde milepælsmål (Jessem 2002) som sikrer fremdrift, inspirerer og sikrer ar vi er på rett vei. For dette prosjektet kan milepæler være:

• M0: Fravær føres.
• M1: Planleggeren er tatt i bruk.
• M2: Elevene er brukere.
• M3: Foreldrene er brukere.
• M4: Vurderingsoversiktet erstatter tidligere skjemaer for vurdering av eleven.
• M5: ITL er en naturlig del av skolehverdagen vår og brukes i alle fag på alle trinn.

3. kriterie (ressurser)
Ressursgrensene ligger både i tid og personell. Hvem har nok forkunnskaper til å kunne være med i en prosjektgruppe? Hvor mye tid skal brukes på dette? Pengeressursen må klargjøres i forhold til kursavgifter og vikarbruk.

4. kritere (unikhet)
Dette kriteriet ville ikke være vanskelig å oppfylle da dette er et helt helt nytt læringsverktøy både for ledelsen, lærerne og elevene.

Fem faser

Boken til Jessem (Prosjektadministrative metoder 2002) beskriver prosjektmodellen som et system med fem faser:

3D graph meeting
credit link: http://www.lumaxart.com/

Fase 1: Prosjektet skapes.
Fase 2: Prosjektet planlegges.
Fase 3: Prosjektet gjennomføres.
Fase 4: Prosjektet kontrolleres.
Fase 5: Prosjektet postevalueres.








Fasene skal lede prosjektet gjennom oppstarten, utføringenfasen og sluttfasen og sørge for at prosjektet holder rett kurs.


Avklaring av roller

I dette tilfelle vil prosjekteier naturlig nok være rektor. Prosjektleder kan imidlertid være en en annen i ledelsen eller en av lærerne som kanskje har god kompetanse på området fra før. En prosjektgruppe kan opprettes, kanskje med et medlem fra hvert team. På skolen vil man også kunne ha en styringsgruppe. Hos oss ville plangruppen kunne ha en slik rolle. Uansett er det viktig at alle involverte har en tydelig og samstemt oppfatning av hvem som innehar de ulike rollene og hva rollene innebærer.


Tillit

For å lykkes med et prosjekt må det være tillit mellom alle som skal jobbe med prosjektet.

Hentet fra Bokkilden

Øyvind Martinsen, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved BI, påpeker i sin bok Perspektiver på ledelse at en av de viktigste årsakene til motstand mot endring er  manglende tillit og manglende tro på at endringer er nødvendig.  







Erling S. Andersen, professor på BI, har skrevet en artikkel i Magma om tillit i prosjekter (for å lese hele artikkelen klikk her) sammen med Kristian Alm og Øyvind Kvalnes. Han skriver at når et prosjekt opplever dilemma blir håndteringen mye enklere hvis det er tillit mellom de involverte. Tillit ses ikke på som en konkret handling, men holdning til andre som reflekteres gjennom handling. Han peker på tre faktorer som er viktige for tillit:

Erling S. Andersen 

- Dyktighet
- Velvilje
- Integritet






Tillit kan skapes. Prosjektarbeidsmetoden er en praktisk og anvendelig måte å løse problemer på. Med en bevisst og gjennomtenkt innføring av It`s learning har skolen økt sine muligheter for å nå målene.


Litteratur:
Jessem, Svein Arne, Prosjektadministrative metoder. Gyldendal Akademisk 2002
Martinsen, Øyvind, Perspektiver på ledelse, Gyldendal Akademinsk 2009