Verden blir mindre og stadig flere flytter fra sin opprinnelige kultur og over nasjonale grenser. I dag har 10% av landets befolkning innvandrerbakgrunn. På min skole har vi elever fra mange ulike land med ulik kulturell bakgrunn. Vi møter også stadig oftere kollegaer fra andre kulturer. Det er lærerikt og spennende, men gir oss også noen utfordringer.
Hvordan forbereder vi oss på å møte utfordringene med globalisering?
 | |
World map, Tilgjengelig under:Google images, Pixabay, Public Domain CCO
|
Skolens ansvar og plikter
Kunnskapsdepartementet ga i 2007 ut Stortingmelding nr.16 "...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring". Meldingen tar for seg skolens ansvar for å utvikle alle elevers potensiale for læring og hvordan skolen må jobbe for å utjevne sosiale forskjeller. I meldingen står det bl.a:
"Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkeltmenneskenes muligheter til å realisere sine individuelle livsprosjekter. Samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller er også blant de mest produktive i økonomisk forstand. Regjeringens visjon krever en helhetlig politikk der ulikhet bekjempes på flere områder."
For oss som jobber i skolen innebærer det bl.a. at vi har et ansvar for at også elever med en annen kulturell bakgrunn føler seg likeverdige og som en del av skolens fellesskap. For å oppnå dette må vi ha tverrkulturell kompetanse, men hva er kultur? I boken "Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (Therese Sand, red.2008), skriver Unn Stålsett at vi kan tenke oss kultur som alt vi har lært, altså alt som ikke er medfødt.
Under forelesning på BI snakket Sut I Wong Humborstad, førsteamanuensis BI, til oss om Cross Cultural Compentence, CCC (Enhancing Cross-cultural Competence) og klasseromsledelse (Culturally Responsive Classroom Managemenst Strategies). Hun tok opp også opp spørsmålet om hva kultur er. På overflaten ser vi kultur i form av språk, miljø og symboler, men kultur rommer mer. Det handler like mye om religion, historie, vaner og verdier. Dette er ikke like lett å få øye på. CCC handler om å ha kunnskap, ferdigheter og personlige egenskaper, som er viktige faktorer for å lykkes med å forstå forskjellige kulturelle bakgrunner. Hun trekker frem syv prinsipper for kulturell responderene undervisning og læring i klasserommet (fritt oversatt):
- Elevene får bekreftelse i sin kulturelle tilkobling.
- Læreren er personlig og kulturelt inviterende.
- Klasserommet er fysisk og kulturelt inviterende.
- Elevene blir styrket for akademinsk utvikling.
- Endringer for hvordan man instruerer elevene gjøres for å imøtekomme forskjeller.
- Klasserommet er ledet med fast, bestemt og kjærlig kontroll.
- Interaksjonene når kollektivt og individuelt.
Hvis vi i klasserommet klarer å jobbe etter disse prinsippene vil de ikke bare styrke elever med annen kulturell bakgrunn, men vi vil lykkes med å nå mange av våre elever.
Vi må jobbe aktivt for å fremme et godt elev- og læringsmiljø. I skolen er vi klar over at vi ofte står ovefor en utfordring med den språklige barrieren. Tolker kan hjelpe oss i kommunikasjonen med foreldre og elever. Andre kulturelle barrierer må vi prøve å se selv.
Ulike dimensjoner
 |
Vår andre foreleser på på denne samlingen, Charles Copper, førstelektor BI, påpeker at ulik kulturbakgrunn påvirker våre kommunikasjonsvaner. Dette kan gi grobunn for konflikter og misforståelser. Vi bærer med oss vår kulturelle bakgrunn og som har mange dimesjoner. Den påvirker vår måte å tenke på og hvordan vi oppfatter andre. Det kan handle om ulike syn på punktlighet, gruppeorientering, rettferdighet, familie, toleranse for hierarki, konkurranse, høflighet, solidaritet og ikke minst oppdragelse. For å kunne møte disse utfordringene må vi:
- Kjenne vår egen kultur.
- Kjenne til det viktigste i den kulturen vi møter.
- Identifisere områder for potensielle konflikter.
- Ta affære for å håndtere dem.
"Å vite når man vet noe og vite når man ikke vet noe - det er kunnskap."
Konfucius
I møte med elever og foreldre må vi i skolen ta kulturhensyn. Vi må se hva som kan være konfliktskapende. Copper peker på noen viktige faktorer for å unngå konflikter. Vi må avklare begreper (har vi forstått det samme), vi må være tydelige på hva som forventes, ha tro på systemet og finne frem til felles interesser: Når to snakker sammen er målet en felles forståelse. I samtaler med foreldre og elever må vi forsikre oss om at vi har forstått det samme. Vi må altså både ha kulturkompetanse og kommunikasjonskompetanse (Sand 2008).
Konflikter
Dersom konflikter oppstår mener Copper vi må ha større kreativitet for å komme til en løsning. Johan Galtung, fredsforsker, har skrevet boken "Bådeog - en innføring i konfliktarbeid". Han peker på at en konflikt ofte blir en kamp hvor begge parter ønsker seier. Men en seier forutsetter en taper, og resultatet blir ikke godtatt av den tapende part. Det kan føre til nye konflikter og større avstand. I kulturkonflikter er det en sterk binding mellom kompromiss og forhandlinger. Sjansen for godtakelse er større, men konflikten ligger fortsatt der og ulmer. Positiv overskridelse, mener Galtung, er nøkkelen til en vellykket løsning på en konflikt. Metoden er krevende og man skal lete etter et "Både- og". Med kreativitet og fantasi skal vi finne løsninger som gir vekst (Galtung 2003). For oss i skolen er målet å finne løsninger som øker tillit og forståelse mellom ulike kulturer.
Tar vi nok ansvar i skolen?
Vi lærere må ha kompetanse om både fremmede kulturer og kommunikasjon. Kommunikasjon har en sender og mottaker. At mennesker oppfatter og forstår hverandre kan virke som et under med alle barrierene. Det blir flere barrierer som hindrer kommunikasjon jo større avstand det er i tenkemåte og kultur (Stålsett).
I skolen må vi jobbe med å bygge bro over ulike kommunikasjonskløfter.
Vårt moderne samfunn er krevende å fortolke. For voksne og barn med en annen kulturell bakgrunn er det en stor utfordring. De møter nye tankesett der egne tradisjoner er ugyldige i det nye samfunnet. De skal vurderes av andre, med andre målestokker. Mennesker med annen kulturell bakgrunn kan lett føle seg mindreverdig og uønsket. Det kan føre til tvil, avstandstakelse og til og med forakt for egen kultur (Aasen 2012).
Vår identitet utvikles i samhandling med andre. I klasserommet må vi sørge for at barn med andre kulturelle referanser også føler tilhørighet.Vi må være bevisste hvordan vi innreder klasserommet, hvilke bøker vi leser, hvilke oppgaver vi gir og hvordan vi ser og møter alle elevene. På youtube ligger et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres:
Vi må også ønske lærere fra andre kulturer velkomne inn i skolen og som kollegaer. De er viktige bidragsytere og en kilde til kunnskap og innsikt. Vi må ivareta mangfoldet. Det beriker oss og er nødvendig i et samfunn som skal kommunisere og samhandle med mange ulike kulturer på mange ulike arenaer.
Målet om tilpasset opplæring skal gjelde alle, også minorieteter med en annen kulturell bakgrunn.
 |
Eget bilde
|
Kilder:
Charles Cooper, forelesning på BI 10.11.14
Sut i Wong Humborstad, forelesning på BI 11.3.14.
Aasen, Johan. 2012. Flerkulturell pedagogikk - en innføring. Oplandske Bokforlag.
Galtung, Johan. 2003. Bådeog - En innføring i konfliktarbeid. Kagge forlag.
Sand, Therese (red.) 2008. Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Cappelen Akademisk.
Nettsider
Stortingmelding nr.16 "...og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring".
Internationale Journal og Multicultural Education: Enhancing Cross-cultural Competence
Metropolitan Center for Urban Education: Culturally Responsive Classroom Managemenst Strategies
Galtung, Johan. 2003. Bådeog - En innføring i konfliktarbeid. Kagge forlag.
Aasen, Johan. 2012. Flerkulturell pedagogikk - en innføring. Oplandske Bokforlag.
Sand, Therese (red.) 2008. Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Cappelen Akademisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar