Prosjektarbeid i skolen

Etter å ha jobbet i skolen i mange år har jeg vært med på utallige prosjekter, trodde jeg. Etter å ha sett nærmere på prosjektadministrative metoder i forbindelse med studie på BI "Ledelse i skolen" har det gått opp for meg at de fleste av disse prosjektene i grunnen er arbeidsoppgaver hvor grunnleggende prinsipper for prosjektarbeid ikke har vært tatt i bruk. Mange av oppgavene vi har gjort har blitt godt gjennomført og gitt vellykkede resultater. Jeg lurer likevel på om det ikke enkelte ganger kunne vært en god ide og anvendt metode slik den blir definert som fagdisiplin.

På vår skole, som så mange andre, skal læringsplatformen It`s learning (klikk her for mer om It`s learning) nå tas i bruk. Innføringen byr på store utfordringer. Lærerne skal motiveres til å ta det nye arbeidsverktøyet i bruk. Samtidig byr det på tekniske utfordringer og lærerne skal ha en del nødvendige forkunnskaper innen bruk av IKT for å kunne ta i bruk verktøyet. Kanskje kunne en gjennomtenkt bruk av prosjektmetodikk vært til god nytte her?


Prosjektarbeid kjennetegnes ved fire kriterier (Jessen 2002):

1. Prosjektet er begrunnet i et erkjent behov eller problem.
2. Prosjektet har klare mål.
3. Prosjektet har eller kan gis klare ressursgrenser med hensyn til tid, penger eller personell.
4. Prosjektet har en viss grad av unikhet.

Vil innføringen av It`s learning kunne følge kriteriene som skal til for at det skal kunne defineres som et prosjekt?

1. kriterie (behov)
Å forankre i et erkjent behov eller problem kan være problematisk. Ikke alle lærere ønsker kravet om bruk av digitale verktøy velkommen og ser ikke behovet for å erstatte de systemene som anvendes i dag. Det kan derfor være lurt å bruke tid på å diskutere dette og sikre seg at alle forhåpentligvis erkjenner at dette er nødvendig.
Digitale ferdigheter er en av de frem grunnleggende ferdighetene som vektlegges i Kunnskapsløftet. Det betyr at skolen skal arbeide med å utvikle digitale ferdigheter på lik linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunen skolen ligger i har ambisjoner om å være en foregangskommune innen digital didaktikk. Det er altså et erkjent behov fra vår arbeidsgiver og avgjørende at lærerne "melder seg på det digitale toget" (kommunens handlingplan for Bedre læring).

2. kriterie (mål)
Det langsiktige målet med arbeidet, eller formålet, er bedre læring. Det mer konkrete målet er at alle lærere skal ta læringsverktøyet i bruk. Et tidsperspektiv bør være bestemt. Likeledes kan innføringen innholde milepælsmål (Jessem 2002) som sikrer fremdrift, inspirerer og sikrer ar vi er på rett vei. For dette prosjektet kan milepæler være:

• M0: Fravær føres.
• M1: Planleggeren er tatt i bruk.
• M2: Elevene er brukere.
• M3: Foreldrene er brukere.
• M4: Vurderingsoversiktet erstatter tidligere skjemaer for vurdering av eleven.
• M5: ITL er en naturlig del av skolehverdagen vår og brukes i alle fag på alle trinn.

3. kriterie (ressurser)
Ressursgrensene ligger både i tid og personell. Hvem har nok forkunnskaper til å kunne være med i en prosjektgruppe? Hvor mye tid skal brukes på dette? Pengeressursen må klargjøres i forhold til kursavgifter og vikarbruk.

4. kritere (unikhet)
Dette kriteriet ville ikke være vanskelig å oppfylle da dette er et helt helt nytt læringsverktøy både for ledelsen, lærerne og elevene.

Fem faser

Boken til Jessem (Prosjektadministrative metoder 2002) beskriver prosjektmodellen som et system med fem faser:

3D graph meeting
credit link: http://www.lumaxart.com/

Fase 1: Prosjektet skapes.
Fase 2: Prosjektet planlegges.
Fase 3: Prosjektet gjennomføres.
Fase 4: Prosjektet kontrolleres.
Fase 5: Prosjektet postevalueres.








Fasene skal lede prosjektet gjennom oppstarten, utføringenfasen og sluttfasen og sørge for at prosjektet holder rett kurs.


Avklaring av roller

I dette tilfelle vil prosjekteier naturlig nok være rektor. Prosjektleder kan imidlertid være en en annen i ledelsen eller en av lærerne som kanskje har god kompetanse på området fra før. En prosjektgruppe kan opprettes, kanskje med et medlem fra hvert team. På skolen vil man også kunne ha en styringsgruppe. Hos oss ville plangruppen kunne ha en slik rolle. Uansett er det viktig at alle involverte har en tydelig og samstemt oppfatning av hvem som innehar de ulike rollene og hva rollene innebærer.


Tillit

For å lykkes med et prosjekt må det være tillit mellom alle som skal jobbe med prosjektet.

Hentet fra Bokkilden

Øyvind Martinsen, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved BI, påpeker i sin bok Perspektiver på ledelse at en av de viktigste årsakene til motstand mot endring er  manglende tillit og manglende tro på at endringer er nødvendig.  







Erling S. Andersen, professor på BI, har skrevet en artikkel i Magma om tillit i prosjekter (for å lese hele artikkelen klikk her) sammen med Kristian Alm og Øyvind Kvalnes. Han skriver at når et prosjekt opplever dilemma blir håndteringen mye enklere hvis det er tillit mellom de involverte. Tillit ses ikke på som en konkret handling, men holdning til andre som reflekteres gjennom handling. Han peker på tre faktorer som er viktige for tillit:

Erling S. Andersen 

- Dyktighet
- Velvilje
- Integritet






Tillit kan skapes. Prosjektarbeidsmetoden er en praktisk og anvendelig måte å løse problemer på. Med en bevisst og gjennomtenkt innføring av It`s learning har skolen økt sine muligheter for å nå målene.


Litteratur:
Jessem, Svein Arne, Prosjektadministrative metoder. Gyldendal Akademisk 2002
Martinsen, Øyvind, Perspektiver på ledelse, Gyldendal Akademinsk 2009

Klasseledelse

Hvorfor klasseledelse er viktig

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder for Senteret for praksisrettet utdanningsforskning ved Høyskolen i Hedemark, har skrevet mange bøker og artikler om klasseledelse.



Professor Thomas Nordahl av
Bjerke videregående skole.
Tiljengelig under CC BY-SA 3.0 Lisens

Han viser til mye forskningsbasert kunnskap, ikke minst fra John Hattie, professor og direktør ved Melbourne Education Research Institute på Universitetet i Melbourne, som har sammenfattet den største samlingen av evidensbasert forskning noensinne, og kan si noe om hva som fremmer god læring i skolen. Lærere som utøver en hensiktsmessig og relasjonsbasert ledelse, ser ut til å lykkes godt i alle fag og på alle læringsarenaer (Nordahl 2012). I følge Nordahl viser forskning at viktige faktorer for god læring er:

 

 

 

·         Gode relasjoner til elevene

·         Tydelige faglige forventninger

·         Et trygt læringsmiljø hvor det er trygt å  gjøre feil

·         Læringsfremmende tilbakemeldinger

·         Elever som er aktive i egen læringsprosess

Også Utdanningsdirektoratet viser til de samme kriteriene for god klasseledelse på sin side Bedre læringsmiljø – klasseledelse  Udir-klasseledelse

Veiledning i team

Klasseledelse foregår ofte alene med klassen og veien fra å ha kunnskap om hva som femmer god læring til å anvende den kan være lang. Hvordan kan vi som jobber i skolen bidra til å fremme bedre klasseledelse hos hverandre?

På mange skoler er lærerne satt sammen i team. Noen av teamene er knyttet til ulike fagseksjoner, mens andre team er satt sammen av lærere som til hører det samme trinnet. Teamene er ofte homogene (Hjertø 2012) og utgangspunktet for gruppetilhørighet er enten felles fag eller felles elever.

Hjertø, dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, påpeker at det i et velfungerende team er en gjensidig avhengighet mellom gruppemedlemmene og et felles ansvar for gruppens resultater. Hvis et team er velfungerende vil det være i alles interesse å styrke hverandres evner som klasseledere.

Om teamet er satt sammen ut i fra trinnet, vil det i praksis si at lærerne på trinnteamet underviser de samme elevene. I det burde det ligge muligheter for observasjon og veiledning. Selv om observasjon av kollegaer kan gi nyttig kunnskap og tips, handler veiledning mest om å bli bli observert i egen praksis.

Kollegabasert veiledning kan ha ulike innfallsvinkler. Bl.a kan man ta i bruk en for mange kjent metode, Marte Meo Metoden. Det forutsetter at kolleganene er kjent med metoden og har vært kurset innenfor metodikken. For mer om metoden se her.

Om metoden ikke skulle være kjent kan likevel filming brukes som et helpemiddel i observasjon. Man kan bli filmet, eller filme seg selv, og bruke kollegaer for å diskutere hva som blir observert.  



Uten tittel av Vassøy skole
Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO

Å ha klare mål for hva som skal observeres gir ofte en mer konstruktiv tilbakemelding.

Temaer for observasjon kan være: (kort oppsummert fra Nordahl 2012)

Anerkjennelse av elever:

·         Smil

·         Håndtrykk

·         Blikkontakt

·         Interessert lytting

·         Kroppsspråk

Struktur og forutsigbarhet i klasseledelsen

·         Ta ledelsen og være en tydelig voksenperson

·         Gjøre timene forutsigbare

·         Være bevisst på hvor du står, blikket, oppmerksomhet og språket når kollektive beskjeder gis 

·         Kontroll og oversikt over elevenes læringsaktiviteter

Struktur og rutiner for klaseledelse

·         Formidle generelle forventninger til elevens atferd

·         Rutiner for hvordan timene skal begynne/slutt, overganger, forstyrrelser,  ulike arbeidsformer

Utfordringer

Å omgjøre informasjon og erfaring til kunnskap, innsikt og ny handling er krevende (Roald 2012). Nordahl (2012) påpeker hvor vanskelig der er å få lærere til å anvende kunnskap baser på forskning. Lærere bruker sitt subjektive profesjonelle skjønn og metodefrihet og tar ikke i stor nok grad inn over seg at de oppfatningene og erfaringer de har gjort seg kanskje ikke er bra nok. Thomas Nordahl peker på barrierer for å utvikle sin klasseledelse. Mange lærere tror ikke de kan bidra til endring og utvikling. Noen tror at kunnskap er nok, og at det ikke er behov for øvelse og endring. Noen jobber tilfeldig og i for korte perioder før man faller tilbake til gamle vaner. Vi har lærere som ønsker løse alle problemene alene og derfor ikke vil ha veiledning fra kollegaer.

Klimaet i teamet vil sannsynligvis være av betydning for om man ønsker kollegaveiledning. Tillit og frivillighet er viktige faktorer for om veiledningen lykkes.

Krever innsikt og tid

Positive tilbakemeldinger styrker selvbildet mens negative tilbakemeldinger svekker selvbildet (Nordahl 2012). I kognitiv evalueringsteori hevdes det at positive tilbakemeldinger på egne prestasjoner øker følelsen av å mestre og dermed ens indre motivasjon for å prestere. Negative tilbakemeldinger derimot øker følelsen av inkompetanse og reduserer den indre motivasjonen (Hjertø 2012). Hjertø påpeker også at de med lav selvtillit tenderer til å bli mer påvirket av negative tilbakemeldinger og mindre påvirket av positive tilbakemeldinger enn de som har høy selvtillit.

I kollegabasert veiledning er forholdet mellom veileder og den som blir veiledet jevnbyrdig. Ingen har et formelt lederansvar ovenfor den andre, men kollegaer kan ha ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Det er den som søker veiledning som selv må utvikle sin egen praksis. Veileders oppgave er å støtte kollegaen til å utvikle sin kompetanse ved å stille spørsmål som får den andre til å sette ord på sine utfordringer og sine styrker. Kollegaveiledning er krevende arbeid. Det må settes av tid til å reflektere over forholdene som tas opp.

Lærer opplever skoledagen som travel, og har tydelig signalisert at de ønsker mer tid til planlegging og forberedelse av god undervisning. Veiledning skal konkurrere mot andre viktige gjøremål, både mens den pågår og når tiltakene skal gjennomføres i etterkant. I tillegg kan det være sårbart å diskutere sine utfordringer med kollegaer. Tillit og frivillighet er viktige faktorer om veiledningen skal lykkes. Det er ikke selvsagt at kollegaer ønsker eller føler behov for veiledning. Det er heller ikke sikkert at det er nok tillit mellom kollegaer på en skole som skal veilede hverandre.

Uten tittel av Høgskolen i Bergen
Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO

Thomas Nordahl snakker om refleksjon sammen med andre lærere. Han viser til Hattie (2009) som hevder at vi trenger lærere som drøfter egen praksis ut fra kunnskap, lærere som er engasjert i undervisningen, har fokus på elevens tenkning, gir gode tilbakemeldinger og som skaper et godt læringsmiljø.

Lærere kan ikke løse alle utfordringer alene, men må ha tro på at de kan bidra til endring og utvikling hos elever, kollegaer og seg selv.


Kilder:

Hattie, John 2013 ”Synlig læring – for lærere”

Hjertø, Kjell B (2012) ”Team” Fagbokforlaget
Nordahl, Thomas og Ole Hansen (2012) ” Dette vet vi om klasseledelse” Gyldendal Akademiske