tirsdag 10. juni 2014

Skoleledelse

En av de viktigste faktorene for å lykkes med bedre læring er læreren selv.

Nyere forskning viser at nesten like stor betydning har lederskapspraksisen på skolen. Skolelederen har den viktigste og den mest utfordrende jobben i skolen. I forsøket på å utvikle skolen som en lærende organisasjon har kravene og forventningene til skoleledere økt.


Hvordan kan skoleledere bidra til bedre læring, og hvilke begrensninger gir lederollen?


Clock
Kunnskapsløftet  gir den enkelte kommune og skole stor frihet til å velge arbeidsmetoder. Samtidig påpekes det at tidsressursen for mange skoleledere går med til administrativt arbeid fremfor pedagogisk ledelse. Norske rektorer har mange administrative oppgaver sammenlignet med rektorer i andre land (Talis undersøkelsen 2008). De skal ofte være telefonvakter, vikarer, vaktmestere, byggledere, rapportskrivere, regnskapsførere og mye mer.

Kommunale skoleeiere vil også sette sitt preg på skolen og rektorer må forholde seg til kommunens pålegg om utallige tiltak som skal gjennomføres. Små og store innovasjonsprosjekter kan bli en belastning som snarere hindrer enn fremmer god læring. Handlingsrommet for skoleledere kan virke smalt, og lederkompetansen er ikke alltid god nok. Mange arbeidsoppgaver gjør at hverdagen føles trang og mye av tiden kan gå med til ad-hoc løsninger. Resultatet kan være en reaktiv skoleledelse hvor rektor bruker mye tid på å slukke branner etterhvert som problemene oppstår.


Eget bilde

Proaktiv ledelse

Noen ledere lykkes bedre enn andre i å rydde unna oppgaver og holde fokus på hva som betyr noe i forhold til elevene. De klarer blant annet å minimere bruken av administrasjon og bruker skolens ressurs på en strategisk måte. I tillegg har de fokus på sine ansatte og er i en posisjon hvor de har tillit hos lærerne.

Proaktiv ledelse (godskole.no) legger vekt på å lage gode systemer som gjør at skolen kommer i forkant av problemer som kan oppstå. Det handler om å bruke ressurser, tid og fokus på å bygge felles systemer og felles kultur på skolen. 

Tre kvaliteter

Viviane Roberson peker på tre kvaliteter som kjennetegner skoleledere som setter elevens læring i fokus (Robertson 2011):

  • Ledere må kunne nyttiggjøre seg av kunnskap om hva som gir bedre læring. De må vite hvordan elever lærer og hvordan læreren bruker denne kunnskapen i sin undervisning.  På bakgrunn av denne kunnskapen må skoleleder blant annet kunne disponere sine ressurser og evaluere og veilede sine lærere. De må gi tilbakemeldinger til sine lærere slik at de kan utøve en mer effektiv undervisning. 
  • Lederen må løse komplekse problemer. Det er viktig å ha gode ideer, men enda viktigere å se hvilke betingelser som må være tilstede for at ideene skal kunne bli implementert i lærernes undervisning. En leder må kunne tolke omgivelsene sine, tenke strategisk og gjøre valg. 
  • Bygge tillit. I skoler hvor tilliten mellom de ansatt er høy, oppnår elevene bedre resultater både sosialt og faglig. Tillit baseres på fire kvaliteter: respekt, personlige hensyn, kompetanse og personlig integritet. 

En skoleleder må kjenne til de fem viktigste kjerneaktivitetene for ledelse: Etablere mål og ha høye forventninger, tenke strategisk, sikre god undervisning, skape kultur for en kollektiv tenkning rundt eleven og undervisningen og sikre et trygt læringsmiljø (Robertson 2008).


Muligheter

I kommunen hvor jeg jobber innføres nå en ny ledermodell på alle kommunens skoler. For at rektorer skal få frigitt tid til strategisk ledelse, ansettes det minimum to avdelingsledere på hver skole. Sammen skal rektor og avdelingsledere utgjøre et lederteam som skal håndtere skolens administrasjon og utviklingsarbeid. Ved å styrke lederkapasiteten og lederkompetansen i skolen håper kommunen at denne modellen gir bedre muligheter for en rektor til å bruke sin rolle til å jobbe frem en kultur på skolene, som nyttiggjør seg av kunnskapen vi har om hva som gir bedre læring for elevene våre.

Jeg håper rektorene vil bruke sin rolle til å bli viktige støttespillere for lærerne. En viktig faktor som i stor grad avgjør om lærerne blir værende på skolen og i undervisningen er skolens leder. John Hatties forskning viser at det handler om å motivere lærere og elever, fremme kommunikasjon, fordele ressurser etter behov, utvikle strukturer i organisasjonen som støtter undervisning og læring og regelmessig innhenting av data om elevens læring (Hattie 2013).

Nye modeller for ledelse vil ikke ha betydning hvis ikke rektorene oppfatter sin rolle som en faktor for å skape skoler som forbedrer innvirkningen vi har på elevens læring. Skoleledere som lykkes har søkelys på kvalitet og sørger for å ta vekk det som forhindrer læring. De har høye forventninger til lærere og elever og besøker klasserom og hjelper lærerne til å tolke bevis for elevens læring. Gjennom å se, forstå og lytte til sine medarbeidere skaffer de seg en posisjon hvor de har mulighet til å påvirke. Jeg ser frem til å få en skoleleder som kan være initiativtaker og pådriver og får de ansatte med i prosesser som hvor det er forståelse for at "Vi gjør hverandre gode".

Team


Gode ledere kan virkelig gjøre en forskjell og gir ikke fra seg muligheten til å påvirke elevens læring


Kilder:

Hattie, John, "Synlig læring - for lærere", Cappelen Damm Akademiske 2013
Robertson, Viviane, "Student-Centered Leadership", Jossey-Bass 2011

God skole: http://www.godskole.no/forside/til-skolelederen
Kunnskapsdepartemenetet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-20-20122013/8/2/1.html?id=717443

Bilder:
Clock: tilgjengelig under: http://pixabay.com/en/clock-time-calendar-agenda-163199/
Public Domain CC0
Team: tilgjengelig under: http://pixabay.com/en/personal-group-silhouettes-man-109965/
Public Domain CC0