Klasseledelse

Hvorfor klasseledelse er viktig

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder for Senteret for praksisrettet utdanningsforskning ved Høyskolen i Hedemark, har skrevet mange bøker og artikler om klasseledelse.



Professor Thomas Nordahl av
Bjerke videregående skole.
Tiljengelig under CC BY-SA 3.0 Lisens

Han viser til mye forskningsbasert kunnskap, ikke minst fra John Hattie, professor og direktør ved Melbourne Education Research Institute på Universitetet i Melbourne, som har sammenfattet den største samlingen av evidensbasert forskning noensinne, og kan si noe om hva som fremmer god læring i skolen. Lærere som utøver en hensiktsmessig og relasjonsbasert ledelse, ser ut til å lykkes godt i alle fag og på alle læringsarenaer (Nordahl 2012). I følge Nordahl viser forskning at viktige faktorer for god læring er:

 

 

 

·         Gode relasjoner til elevene

·         Tydelige faglige forventninger

·         Et trygt læringsmiljø hvor det er trygt å  gjøre feil

·         Læringsfremmende tilbakemeldinger

·         Elever som er aktive i egen læringsprosess

Også Utdanningsdirektoratet viser til de samme kriteriene for god klasseledelse på sin side Bedre læringsmiljø – klasseledelse  Udir-klasseledelse

Veiledning i team

Klasseledelse foregår ofte alene med klassen og veien fra å ha kunnskap om hva som femmer god læring til å anvende den kan være lang. Hvordan kan vi som jobber i skolen bidra til å fremme bedre klasseledelse hos hverandre?

På mange skoler er lærerne satt sammen i team. Noen av teamene er knyttet til ulike fagseksjoner, mens andre team er satt sammen av lærere som til hører det samme trinnet. Teamene er ofte homogene (Hjertø 2012) og utgangspunktet for gruppetilhørighet er enten felles fag eller felles elever.

Hjertø, dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, påpeker at det i et velfungerende team er en gjensidig avhengighet mellom gruppemedlemmene og et felles ansvar for gruppens resultater. Hvis et team er velfungerende vil det være i alles interesse å styrke hverandres evner som klasseledere.

Om teamet er satt sammen ut i fra trinnet, vil det i praksis si at lærerne på trinnteamet underviser de samme elevene. I det burde det ligge muligheter for observasjon og veiledning. Selv om observasjon av kollegaer kan gi nyttig kunnskap og tips, handler veiledning mest om å bli bli observert i egen praksis.

Kollegabasert veiledning kan ha ulike innfallsvinkler. Bl.a kan man ta i bruk en for mange kjent metode, Marte Meo Metoden. Det forutsetter at kolleganene er kjent med metoden og har vært kurset innenfor metodikken. For mer om metoden se her.

Om metoden ikke skulle være kjent kan likevel filming brukes som et helpemiddel i observasjon. Man kan bli filmet, eller filme seg selv, og bruke kollegaer for å diskutere hva som blir observert.  



Uten tittel av Vassøy skole
Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO

Å ha klare mål for hva som skal observeres gir ofte en mer konstruktiv tilbakemelding.

Temaer for observasjon kan være: (kort oppsummert fra Nordahl 2012)

Anerkjennelse av elever:

·         Smil

·         Håndtrykk

·         Blikkontakt

·         Interessert lytting

·         Kroppsspråk

Struktur og forutsigbarhet i klasseledelsen

·         Ta ledelsen og være en tydelig voksenperson

·         Gjøre timene forutsigbare

·         Være bevisst på hvor du står, blikket, oppmerksomhet og språket når kollektive beskjeder gis 

·         Kontroll og oversikt over elevenes læringsaktiviteter

Struktur og rutiner for klaseledelse

·         Formidle generelle forventninger til elevens atferd

·         Rutiner for hvordan timene skal begynne/slutt, overganger, forstyrrelser,  ulike arbeidsformer

Utfordringer

Å omgjøre informasjon og erfaring til kunnskap, innsikt og ny handling er krevende (Roald 2012). Nordahl (2012) påpeker hvor vanskelig der er å få lærere til å anvende kunnskap baser på forskning. Lærere bruker sitt subjektive profesjonelle skjønn og metodefrihet og tar ikke i stor nok grad inn over seg at de oppfatningene og erfaringer de har gjort seg kanskje ikke er bra nok. Thomas Nordahl peker på barrierer for å utvikle sin klasseledelse. Mange lærere tror ikke de kan bidra til endring og utvikling. Noen tror at kunnskap er nok, og at det ikke er behov for øvelse og endring. Noen jobber tilfeldig og i for korte perioder før man faller tilbake til gamle vaner. Vi har lærere som ønsker løse alle problemene alene og derfor ikke vil ha veiledning fra kollegaer.

Klimaet i teamet vil sannsynligvis være av betydning for om man ønsker kollegaveiledning. Tillit og frivillighet er viktige faktorer for om veiledningen lykkes.

Krever innsikt og tid

Positive tilbakemeldinger styrker selvbildet mens negative tilbakemeldinger svekker selvbildet (Nordahl 2012). I kognitiv evalueringsteori hevdes det at positive tilbakemeldinger på egne prestasjoner øker følelsen av å mestre og dermed ens indre motivasjon for å prestere. Negative tilbakemeldinger derimot øker følelsen av inkompetanse og reduserer den indre motivasjonen (Hjertø 2012). Hjertø påpeker også at de med lav selvtillit tenderer til å bli mer påvirket av negative tilbakemeldinger og mindre påvirket av positive tilbakemeldinger enn de som har høy selvtillit.

I kollegabasert veiledning er forholdet mellom veileder og den som blir veiledet jevnbyrdig. Ingen har et formelt lederansvar ovenfor den andre, men kollegaer kan ha ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Det er den som søker veiledning som selv må utvikle sin egen praksis. Veileders oppgave er å støtte kollegaen til å utvikle sin kompetanse ved å stille spørsmål som får den andre til å sette ord på sine utfordringer og sine styrker. Kollegaveiledning er krevende arbeid. Det må settes av tid til å reflektere over forholdene som tas opp.

Lærer opplever skoledagen som travel, og har tydelig signalisert at de ønsker mer tid til planlegging og forberedelse av god undervisning. Veiledning skal konkurrere mot andre viktige gjøremål, både mens den pågår og når tiltakene skal gjennomføres i etterkant. I tillegg kan det være sårbart å diskutere sine utfordringer med kollegaer. Tillit og frivillighet er viktige faktorer om veiledningen skal lykkes. Det er ikke selvsagt at kollegaer ønsker eller føler behov for veiledning. Det er heller ikke sikkert at det er nok tillit mellom kollegaer på en skole som skal veilede hverandre.

Uten tittel av Høgskolen i Bergen
Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO

Thomas Nordahl snakker om refleksjon sammen med andre lærere. Han viser til Hattie (2009) som hevder at vi trenger lærere som drøfter egen praksis ut fra kunnskap, lærere som er engasjert i undervisningen, har fokus på elevens tenkning, gir gode tilbakemeldinger og som skaper et godt læringsmiljø.

Lærere kan ikke løse alle utfordringer alene, men må ha tro på at de kan bidra til endring og utvikling hos elever, kollegaer og seg selv.


Kilder:

Hattie, John 2013 ”Synlig læring – for lærere”

Hjertø, Kjell B (2012) ”Team” Fagbokforlaget
Nordahl, Thomas og Ole Hansen (2012) ” Dette vet vi om klasseledelse” Gyldendal Akademiske