Han viser
til mye forskningsbasert kunnskap, ikke minst fra John Hattie, professor og
direktør ved Melbourne Education Research Institute på Universitetet i
Melbourne, som har sammenfattet den største samlingen av evidensbasert
forskning noensinne, og kan si noe om hva som fremmer god læring i skolen. Lærere
som utøver en hensiktsmessig og relasjonsbasert ledelse, ser ut til å lykkes
godt i alle fag og på alle læringsarenaer (Nordahl 2012). I følge Nordahl viser
forskning at viktige faktorer for god læring er:
Professor Thomas Nordahl av Bjerke videregående skole. Tiljengelig under CC BY-SA 3.0 Lisens |
·
Gode relasjoner til elevene
·
Tydelige faglige forventninger
·
Et trygt læringsmiljø hvor det er trygt å gjøre
feil
·
Læringsfremmende tilbakemeldinger
·
Elever som er aktive i egen læringsprosess
Også
Utdanningsdirektoratet viser til de samme kriteriene for god klasseledelse på
sin side Bedre læringsmiljø – klasseledelse Udir-klasseledelse
Veiledning
i team
Klasseledelse
foregår ofte alene med klassen og veien fra å ha kunnskap om hva som femmer god
læring til å anvende den kan være lang. Hvordan kan vi som jobber i skolen
bidra til å fremme bedre klasseledelse hos hverandre?
På mange
skoler er lærerne satt sammen i team. Noen av teamene er knyttet til ulike
fagseksjoner, mens andre team er satt sammen av lærere som til hører det samme
trinnet. Teamene er ofte homogene (Hjertø 2012) og utgangspunktet for
gruppetilhørighet er enten felles fag eller felles elever.
Hjertø,
dosent ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, påpeker at det i et velfungerende team
er en gjensidig avhengighet mellom gruppemedlemmene og et felles ansvar for
gruppens resultater. Hvis et team er velfungerende vil det være i alles
interesse å styrke hverandres evner som klasseledere.
Om teamet
er satt sammen ut i fra trinnet, vil det i praksis si at lærerne på trinnteamet
underviser de samme elevene. I det burde det ligge muligheter for observasjon og veiledning. Selv
om observasjon av kollegaer kan gi nyttig kunnskap og tips, handler veiledning mest om å bli bli
observert i egen praksis.
Kollegabasert
veiledning kan ha ulike innfallsvinkler. Bl.a kan man ta i bruk en for mange
kjent metode, Marte Meo Metoden. Det forutsetter at kolleganene er kjent med
metoden og har vært kurset innenfor metodikken. For mer om metoden se her .
Om metoden ikke skulle være kjent
kan likevel filming brukes som et helpemiddel i observasjon. Man kan bli filmet, eller filme seg selv, og bruke
kollegaer for å diskutere hva som blir observert.
Uten tittel av Vassøy skole Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO |
Å ha klare mål for hva som skal observeres gir ofte en mer konstruktiv tilbakemelding.
Anerkjennelse
av elever:
·
Smil
·
Håndtrykk
·
Blikkontakt
·
Interessert lytting
·
Kroppsspråk
·
Ta ledelsen og være en
tydelig voksenperson
·
Gjøre timene
forutsigbare
·
Være bevisst på hvor
du står, blikket, oppmerksomhet og språket når kollektive beskjeder gis
·
Kontroll og oversikt
over elevenes læringsaktiviteter
·
Formidle generelle
forventninger til elevens atferd
·
Rutiner for hvordan
timene skal begynne/slutt, overganger, forstyrrelser, ulike arbeidsformer
Utfordringer
Å omgjøre
informasjon og erfaring til kunnskap, innsikt og ny handling er krevende (Roald
2012). Nordahl (2012) påpeker hvor vanskelig der er å få lærere til å anvende
kunnskap baser på forskning. Lærere bruker sitt subjektive profesjonelle skjønn
og metodefrihet og tar ikke i stor nok grad inn over seg at de oppfatningene
og erfaringer de har gjort seg kanskje ikke er bra nok. Thomas Nordahl peker på
barrierer for å utvikle sin klasseledelse. Mange lærere tror ikke de kan bidra
til endring og utvikling. Noen tror at kunnskap er nok, og at det ikke er behov
for øvelse og endring. Noen jobber tilfeldig og i for korte perioder før man
faller tilbake til gamle vaner. Vi har lærere som ønsker løse alle problemene
alene og derfor ikke vil ha veiledning fra kollegaer.
Klimaet i
teamet vil sannsynligvis være av betydning for om man ønsker kollegaveiledning.
Tillit og frivillighet er viktige faktorer for om veiledningen lykkes.
Krever innsikt og tid
Positive
tilbakemeldinger styrker selvbildet mens negative tilbakemeldinger svekker
selvbildet (Nordahl 2012). I kognitiv evalueringsteori hevdes det at positive
tilbakemeldinger på egne prestasjoner øker følelsen av å mestre og dermed ens
indre motivasjon for å prestere. Negative tilbakemeldinger derimot øker
følelsen av inkompetanse og reduserer den indre motivasjonen (Hjertø 2012).
Hjertø påpeker også at de med lav selvtillit tenderer til å bli mer påvirket
av negative tilbakemeldinger og mindre påvirket av positive
tilbakemeldinger enn de som har høy selvtillit.
I
kollegabasert veiledning er forholdet mellom veileder og den som blir veiledet
jevnbyrdig. Ingen har et formelt lederansvar ovenfor den andre, men kollegaer
kan ha ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Det er den som søker veiledning som
selv må utvikle sin egen praksis. Veileders oppgave er å støtte kollegaen til å
utvikle sin kompetanse ved å stille spørsmål som får den andre til å
sette ord på sine utfordringer og sine styrker. Kollegaveiledning
er krevende arbeid. Det må settes av tid til å reflektere over forholdene som
tas opp.
Lærer
opplever skoledagen som travel, og har tydelig signalisert at de ønsker mer tid
til planlegging og forberedelse av god undervisning. Veiledning skal konkurrere
mot andre viktige gjøremål, både mens den pågår og når tiltakene skal
gjennomføres i etterkant. I tillegg kan det være sårbart å diskutere sine
utfordringer med kollegaer. Tillit og frivillighet er viktige faktorer om
veiledningen skal lykkes. Det er ikke selvsagt at kollegaer ønsker eller
føler behov for veiledning. Det er heller ikke sikkert at det er nok tillit
mellom kollegaer på en skole som skal veilede hverandre.
Uten tittel av Høgskolen i Bergen Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO |
Thomas Nordahl
snakker om refleksjon sammen med andre lærere. Han viser til Hattie (2009) som
hevder at vi trenger lærere som drøfter egen praksis ut fra kunnskap, lærere
som er engasjert i undervisningen, har fokus på elevens tenkning, gir gode
tilbakemeldinger og som skaper et godt læringsmiljø.
Lærere kan ikke løse alle utfordringer alene, men må ha tro på at de kan bidra til endring og utvikling hos elever, kollegaer og seg selv.
Kilder:
Hattie, John 2013 ”Synlig
læring – for lærere”
Hjertø, Kjell B (2012) ”Team”
FagbokforlagetNordahl, Thomas og Ole Hansen (2012) ” Dette vet vi om klasseledelse” Gyldendal Akademiske
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar